Fortalte om ukjent grunnlovs-drama

17.mai 2014 fortalte Benedicte lærer den ukjente historien om sine forfedres rolle for nær 200 år siden.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

- Jeg setter ikke mine ben i det barbariske landet Norge, uttalte Joseph Hambro i 1822. Norge var på kanten av konkurs, og det norske stortinget og regjeringen hadde sendt en delegasjon på tiggerferd for å berge nasjonens delvise selvstendighet, fortalte Benedicte Hambro foran Eidsvollsbygningen under 200 års-jubileet.

17.mai, Eidsvoll, Ringerike folkehøgskoleEidsvoll anno 2014:  Her er Eidsvollsbygningen fra en ukjent vinkel til høyre og det nye besøkssenteret til venstre.  Vi skal besøke begge steder i november.

Paragraf to, jødeparagrafen
Den danske jøden, skredderen og finansmannen Joseph Hambro er en av Benedicte lærers forfedre. Norge hadde i 1814 grunnlovsfestet at jøder ikke slapp inn i riket. I årene etter 1814 slet Norge med store økonomiske problemer og unionsmakten Sverige truet med å inndra alle de rettighetene nordmennene hadde fått i unionen med Sverige.

- Det må ha vært svært pinlig for både Storting, regjering og vår daværende svenske konge å dra på tiggerferd til en person de nektet adgang til riket, fortalte Benedicte foran flere hundre lydhøre tilskuere utenfor Eidsvoll i et nydelig 17.mai-vær.

Eidsvollsomvisning, RIngerike folkehøgskoleOmvisning: Tusenvis av mennesker besøkte Eidsvollsbygningen 17.mai 2014. Mange av dem stod i kø for å få omvisning i den nyrestaurerte bygningen.

Henrik Wergelands kamp for jøder
Det endte med at de norske lovgiverne og regjeringen med vitende og vilje lot Joseph Hambro få reise inn og ut som han ville og dermed brøt den norske grunnlov inntil Norge fikk avklart sin økonomiske situasjon. En jøde som var uønsket hadde reddet Norge. - Heldigvis slåss Henrik Wergeland for å få den såkalte jødeparagrafen opphevet, og det ble den jo til slutt. Slik sett bør vi ikke bare minnes Henrik Wergeland som grunnlegger av barnetogene, men også som en forkjemper for et mangfoldig fellesskap, sier Benedicte lærer.

17.mai, Henrik Wergeland, Ringerike folkehøgskoleMer enn barnetog:  Henrik Wergeland kjempet for å forandre grunnlovens paragraf to som nektet blant andre jøder opphold i Norge.  Loven ble forandret et par år etter at Wergeland døde.


Publisert 18. mai 2014, oppdatert 18. mai 2014.